Finite state and Constraint Grammar based analysers, proofing tools and other resources
View the project on GitHub giellalt/lang-sma
This document describes normative issues in South Sámi, ie questions that we as a project do not have the authority to decide about. They should first be documented here, before processed in other fora.
[Explanation/description in here]
Status/actions:
Den sørsamiske normen er uklar når det gjelder forkortinger av ord der bare begynnelesesbokstavene brukes i forkotningen. Noen klar norm for dette finnes ikke, og praksisen er noe varierende, noe som gjør det vanskelig å vite va som er “rett”. I Nominativ er det ingen problem, men når man bøyer ordene i kasus oppstår noen uklarheter.
Det er uklart hvordan man behandler stamme og kasusendelse av forkortninger. HVis vi tar f.eks ordet SR (Sveriges Radio) og ackusativ som exempel på kasus, hvor det skal legges til et -m til hovedordet SR: SRm
Det här är ett sätt att skriva det, men det är vanligt att man också använder någon slags markör för att uttrycka gränsen mellan grundord och ändelse. I praxis återfinns tre olika tecken. De är :, - och ‘. Om vi provar att foga dem till SR blir detta resultatet:
I svenska, finska, lulesamiska och nordsamiska använder man : för att markera denna gräns. Alltså så här: SR:m. Nedenunder er eksempler på disse i lulesamisk og nordsamisk.
Nord:
nom: SRgen: SRack: SRill: SR:ilok: SR:scom: SR:iness: SR:nLule:
nom: SRgen: SRack: SR:vill: SR:jine: SR:ncom: SR:jness: SR:nSR:as NATO:s
I norska använder man -, vilket får det här resultatet: SR-m.
I engelska används ‘, ett skiljetecken som också Ella H. Bull använder i sina texter, t ex tv’esne, tv’em. Vilket om man följer den mallen får detta till resultat: SR’m.
Divvun-gruppen föreslår att man följer det förstnämnda exemplet, dvs. att man gör på samma sätt som man gjort för nord- och lulesamiska, svenska og finska.
Neste spørsmål er hvordam´n man skal ta hensyn til de uttalemessige aspektene av ordet. SR er et tostavelsesord svensk, men på samisk skulle det blir trestavelses, hvor ordet skulle bli uttalt som dette: SRe. På samisk behöver ordene ha en sluttvokal, alik at SR skulle bli uttalt SRe, om man legger tryckstyrkan som i et tostavelsesord. Når man då bøyer det i ackusativ blir det helt enkelt ett -m som skal legges til ordet.
Skulle man bøye det i inessiv dukker en annet spørsmål opp. Skal man bruke den trestaviga endelsen-isnie for å følge uttlelsesreglene? Eller skal man genomgående velge tostavelses kasusendelser? När man uttalar SR på svenska slutar ordet på konsonanten r. Spørsmålet blir f.eks om ackusativ skal skrives ut med e:et. Alltså: SR:em eller SR:m?
Det här skulle också göra sig gällande för en tvåstavig inessivändelse. Där måste man alltså välja om man ska skriva SR:esne, SR:sne eller SR:isnie Exempel på andra akronymer som det här kan göras gällande för är: NATO, CD, TV, OECD, OSV, PS3 - Märk att i exemplen har kasusen ackusativ och inessiv används, men frågorna aktualiseras i samband med alla kasusändelser Sammanfattningsvis är det som behövs normeras tre saker. 1) Vilket tecken ska vi använda i ordgränser i samband med förkortningar? 2) Ska vi använda ändelser för jämnstaviga eller uddstaviga ord? 3) Ska vi skriva ut den vokal som läggs till förkortningarna för att ordet ska stämma över ens med de sydsamiska ljudreglerna? Märk att i exemplen har kasusen ackusativ och inessiv används, men frågorna aktualiseras i samband med alla kasusändelser +Anna Jacobsson använder - som gränsmarkör, NRK-en och NRK-e. Se Don jïh daan bïjre 1 (32). +Ella Holm Bull använder ‘ som gränsmarkör, a’ese. Se Åarjelsaemien 6 (2000:11) + Sammanfattningsvis är det som behövs normeras tre saker. Vilket tecken ska vi använda i ordgränser i samband med förkortningar? 5. Bindestreck -6. Tal 10,1000:ede osv. +Bruket av talord -7. 10-inie bielesne jfr. 10-de bielesne, (kongruens) eller ej
När man uttalar SR på svenska slutar ordet på konsonanten r. På samiska behöver dock orden ha en vokal i slutet, varför SR skulle uttalas SRe, om man lägger tryckstyrkan som i ett tvåstavigt ord. Frågan blir då i till exempel ackusativ om man ska skriva ut det här e:et. Alltså: SR:em eller SR:m.
Det här skulle också göra sig gällande för en tvåstavig inessivändelse. Där måste man alltså välja om man ska skriva. SR:esne, SR:sne eller SR:isnie.
Exempel på andra förkortningar som det här kan göras gällande för är: NATO, CD, TV, OECD
Märk att i exemplen har kasusen ackusativ och inessiv används, men frågorna aktualiseras i samband med alla kasusändelser.
Sammanfattningsvis är det som behövs normeras tre saker:
Dette punktet har 3 underpunkter:
Skilletegn mellom stamme og kasusendelse?
Vi trenger generelle prinsipper for hvordan stedsnavn fra fremmende språk ska inkorporeres. De fleste stedsnavn fra fremmende språk representerer et problem i alle kasus, for eksempel Oslo vs. Oslove, Gaza vs. Gaase, der den første formen er sitatlån og blir skrevet på same vis som på språket det har blitt lånt ifra.
Den andre formen representerer eksempel på fullt integrerte former, skrevne utefra sørsamiskens språkregler. I en par andre kasus vil det da se slik ut: Sitatlån vs. Fullt integrert gen. Oslon vs. Osloven ill. Oslose vs. Oslovasse ine. Oslosne vs. Oslovisnie gen. Gazan vs. Gaasen ill. Gazase vs. Gaasese ine. Gazasne vs. Gaasesne. SE tabell nedenunder:
Sitatlån
Fullt integrert
gen.
Oslon
Osloven
ill.
Oslose
Oslovasse
ine.
Oslosne
Oslovisnie
gen.
Gazan
Gaasen
ill.
Gazase
Gaasese
ine.
Gazasne
Gaasesne
Ved sitatlån legges altså kasusendelsen til en stamme, der navnet er skrevet på same vis som de språk det er lånt ifra.
I for eksempel nordsamisk løser man problematikken ved å gjøre en skille:
Hvis man velger denne løsning før sørsamisk vil sikkert for eksempel disse navn kunne skrives helt integrert: Goevtegeajnoe, Kaarasjjohke, Dïvhtesvoene, Romse, Amerïjhke/Amerijhka mens disse blir behandlet utefra sitatlånsmodellen: Gaza, Arkhangelsk, Pretoria, Sáttiidvuopmi, etc.
Fremmende navn som ikke tilhører noen viss språkgemenskap blir språklig integrerte i “nordsamisk” praksis, for eksempel Atlaante, Hudsonvoene, Tjeehpesmearoe etc.
Fremmende navn som Office, Windows, Mac, xbox, Wi, Pokemon, Digimon etc. kan fungere som vanlige sitatlån, hvor bokstavene c,q,w,x,z også lånes inn i ord som ikke er sørsamiske. For det meste virker også bøying av slike navn (og de fleste andre navn) grei: For eksempel Windows vil bli Windowsisnie i inessiv, Mac vil bli Macesne.
Problem uppstår først da kasusendelse legges till navn med sluttvokal som ikke blir uttalt, som Office, Provence. Hvordan ska denne sluttvokal behandles når ordet bøyes: ska den bestå slik at vi får Officesnie, Provencesnie i inessiv og Officesse, Provencesse i illativ? Eller skal den forendres på same vis som sluttvokal som blir uttalt slik at vi får Officisnie, Provencisnie i inessiv og Officasse, Provencasse i illativ (etter mønster fra gieriehtsisnie og gieriehtsasse)?
Ska man bruke skilletegn mellom stamme og kasusendelse, og hvilket skilletegn ska man da bruke (for stedsnavn kun ved sitatslånsmodellen)? For eksempel Gaza:sne, Gaza-sne, Gaza’sne, Office:snie/Offici:snie, Office-snie/Offici-snie, Office:snie/Offici:snie?
Divvun-gruppen mener at det skilletegn ikke skal brukes ved disse tilfeller, da disse navn er navn på linje med andre navn, som sørsamiske stedsnavn och personnavn, og bør derfor behandlas som disse andre navn. Dette er strategi i nord- og lulesamisk, som har vist seg å fungere godt.
3. Bruken av ´ï´ og ´i´, norsk ´ø´ og svensk ´ö´. Normen fra Bergsland/Mattsson Magga sier ´ï´ og svensk ´ö´, men den normen som blir brukt er ofte í´og også norsk ´ø´. I mange læremidler/lærebøker som f.eks Ella Holm Bull´s lærebokserie “Åarjelsaemien 1-6”, Anna Jacobsens bøker “Goltelidh jih soptsestidh og Don jih Dan bïjre, samt nybegynnerkurset skervet av Helen B.Bransfjell og Åsta Vangberg “Saemesth amma” skriver ikke med ï i sine bøker. De skriver også norsk ´ø´ isteden for svensk ´ö´.
I den lulesamiska analysatorn savners ofte lånord, fordi den er realtivt ny sammenlignet med den nordsamiske. Man kan flytte dem over til den sørsamiske analystaroen og tilpasse dem til sørsamisk fonologi. I sørsamisk er det både lån fra norsk og svensk(og selfølgelig er det tidligere lån fra andre språk, men dem behandler vi ikke her. Vi ser på lån fra de språkene som er sørsmaisk geografisk mest nærliggende) Sørsamisk bør fortsatt kunne låne fra både norsk og svensk. Når man låner kommer det ann på stavelsestakter.
Divvun-gruppen er kjent med sørsamisk termgruppe vedtak av 26/2/2008, noe som er klargjørende i forhold til behandling av substantiv og adjeektiv. Det vi savner er derimot hvordan låneverb skal skrives.
I korpus og ordbok finner man eksemplene -sjidh,-didh ved låneverb. f.eks disse eksemplene nedenunder. Første stavelses vokalen -a blir utvidet til lang -åå + at man legger til endelsen -sjidh.
bake -> bååhkesjidh
rake -> rååhkesdjidh
sage -> sååkesdjih
De samme ordene kan også få -adidh endelse, se eksmepelene under;
bake -> baakadidh
mate -> maatadidh
Det er en regel for hvordan man kan låne 2-stavelsesverb med førstestavelsesvokal -a- in til sørsamisk. Men hva gjør man med verb som er har endelsen -tere, i f.eks kommentere.
I nord- och lulesamiska har man lånt in latisnke ord, som har fått endelsen -erit i lulesamisk og -eret i nordsamisk, hvor man da har tilpasset de siste to stavingstakterne til samisk. I sørsamisk kan man behandle disse verbene som enten tostavelsesverb med endelsen -eredh, med stamme -e, eller behandle det som 3-stavelsesverb med endelsen aridh. hvor man deler ordet opp i 2 + 3, hvor det da blir ‘kommen + teradidh’, altså legge til en ekstra stavelse som i ordet bake-> baakadidh eller bïssedidh. Ella Holm Bull skriver “*ij lea luhpie jienedehtedh ij gænnah maasjijnene koopijeradidh daam gærjam…” *(Holm Bull 1997:kolofonside)**
Paradigmet for dette ville være da;
1.kommen+terem eller: kommen-teredem / som i bïssedem
2.kommen+teredh eller: kommen-teredh /som i bïssedh
3.kommen+tere eller: kommen-terede /som i bïssede
Det er gjort et vedtak ang. lånord. bla at man skal sette på en -e på alle substantiv som sluttvokal. Dette vedtaket er likevel ikke helt klart, da det ikke helt kommer frem om det gjelder uansett hvilke stavelsestakter lånesubstantivet har. Dette vedtaktet vil si at alle stavelsestaktende substantiv kan behandles som 2-stavelses substantiver i sørsamisk? La oss se på det:
Når man følger denne regelen ved å legge på en -e som sluttvokal på alle lånord, må også 2.stavelesesvokal tilpasses denne -e: i sluttvokal. Iflg. Bergsland 1982-grammatikk så kan første stavelsesvokal være disse når man legger til -e som sluttvokal:
Første stavelse
ï a o ïe aa åa oe + e(1)
y o o yö åå åå (åå) + e(2)
i i u ee ee öö öö + e(3)
Slik at ved to stavelsesord vil det bli slik, eksempler hentet fra Bergsland/Mattsson Magga:
gåante - kont
kåanste - konst
fåante eller foente -fond (foente er normert)
kåarje - korg kåarje - korg, Ill.sg. kåarjese, dim. kåarjetje, kåarjatjasse
kvaste - kvast, Ill.sg. kvastese
kåahpe - kopp, Ill.sg. kåahpese, dim. kåahpetje, kåahpatjasse
F.eks det norske ordet ´bank´ ville tilpasses sørsamisk slik, da det er en kort -a som førstestavelesesvokal i kombinasjon med -e (1) som sluttvokal i sørsamisk (se omlydstabell ovenfor) vil bank kunne skrives slik:
NOM: banke
ACK: bankem
GEN: banken
ILL: bankese
INN: bankesne
ELA: bankeste
KOM: bankine
Ess: bankine
Også andre ord som har f.eks -o, i, u, y, ï, i førstestavelsesvokal kan følge denne regelen lett ved å bare legge til en -e som sluttvokal i tostavelsesord. I praksis blir ofte likevel -o i som første vokalstavelse blitt til ´åa´ eller ‘oe’ som i disse eksempelene nedenudner; o -> åa oe -> oe lånet “korv”- som blir “goerve”- altså o-> oe. og i lånene post, kopp, form etc. skriver A.Jacobsen post-> påaste, kopp->kåahpe, fond->fåante.Fond er derimot også normert ´foente´. Begge óe´og ´åa´ er tillatt å skrive for førstestavelese ó´ iflg. omlydstabellen. Vi mener at det er belegg for at ´o´ som førstestavelesesvokal blir utvidet til enten oe eller åa når man legger til -e som sluttvokal og at selv om det er tillatt i omlydstabellen å bare skrive ‘o’ som førstestavelsesvokal hvor -e legges til som sluttvokal, bør man fortsette praksisen med en vokalutvidelse av ‘o’ til enten ‘oe eller ‘åa’ ved tostavelseslån. Det blir verre med e, ö og å da sørsamisk ikke har enkel -e,-ö eller -å som førstevokal ved tostavelsesord. Disse må utvides til lang -ee,eller lang-öö, eller lang -åå ved tostavelseslån. ee + e øø + e åå + e
Vi ser også at det er normert at prosjekt, direktør er normert som 2-stavelsessubstantiv da de skrives “provsjeekte” og “direktööre”. 4-stavelsesord behandles også som 2+2 stavelsessubstantiv ved å tilpasse det siste leddet f.eks -sjon til -sjovne.(normeringsvedtak 26/02/2008)
Dette er veldig enkle regler å følge, å tilpasse uansett stavelsestakt substantiv til å bli behandlet som 2-stavelsessubstantiv i sørsamisk. Hvis vi ser på hvordan de har normert program´på svensk side, skriver de ´provgraame´(Nejne, Israelsson 2006:89) ) som et 1+2 -substantiv.
Det er likevel ikke helt gjennomført, f.eks becquerell -> er normert som ‘becquerelle’. Altså man har ikke normert dette som et 2+2 substantiv. Man skulle forvente seg at dette ordet skulle bli delt opp som to stavelses becque+ rell, hvor det siste leddet ´rell´blir tilpasset sørsamisk fonologi, hvor det skulle blitt en lang -ee i tredje stavelse; becquereelle.Ordet becquerell skulle fått samme tilpasning som direktør, hvor man tilpasser det siste leddet til reelle. Det samme er det med det normerte budsjett, hvor man har tilpasset -tt- til -dte i sørsamisk. Denne konsonanttilpassingen er helt grei. Ordet ‘budsjett’ er i utg.punktet et 2-stavelsesord, som man skulle tro skulle bli budsjeedte- altså en tilpassing av kort -e til lang -ee i siste stavelse. Stedsnavnet Tjernobyl er normert Tjeernovbyjle . altså også tilpasset det første leddet. HVor man legger stavelsestaktene er viktig når man skal tilpasse lånesubstantiv til sørsamisk. (se på denne)
SE PÅ DENNE: Divvungruppen forslår at normerer at substantiv følger samme fonologiske regler som bergsland 1982 side 32, se omlydstabell over e(1), e(2) og e(3), men også si noe om hvordan stavelsestaktene skal tilpasses til sørsamisk.
Det er ikke Divvun-gruppen kjent om det er noen norm på hvordan man skriver lånord med disse bokstavene, f.eks jazz, pizza etc.
Disse kan inlånas som citatlån, da sørsamisk ikke har bokstavene c,q,wx z. Ella Holm Bull skriver i “Dejpeladtje muvhth vætnoeh jih vuekieh” at følgende bokstaver brukes bare i innlånte ord og navn.
Dette er en funksjonell måte å bruke bokstavene c,q,wx,z og vi råder GSL om å følge Ella H.Bull’s strategi på dette.
Normen(Bergsland/Mattson Magga 1993) skriver bindestrek i ordsammensetninger. Dette er tatt i varierende bruk i korpus Divvun har tilgang til.
Divvun-gruppen tilråder at man følger nordsamisk og lulesamisk strategi om å ta bort bindestrek i normal ordsammensetninger, f.eks i giesie-eejehtalleme hvor man kan skrive giesieeejehtalleme, annet eksempel bovtse-burrie skal kunne skrives bovtseburrie. I redupliserte ordsammensetninger kan bindestrek som i disse tilfellene akti-akti, dööhki-dööhki og gööktesi-gööktesi eller i kumulativ eller augmentativ komparativer som i disse eksemplene guhkie-guhkiebasse, bijjie-bijjiebasse, jïjnje-jïjnjebe, varki-verkebe bør det derimot skrives med bindestrek.
Enklitiske og proklitiske partikler kan i prinsippet også skrives med bindestrek, de er bundet til det foregående substantiv, verb og adverbialer.
Videre er bruken av bindestrek når f.eks slektskapsbenevnelser står til personnavn. I korpus er det funnet begge varianter hvor man har skrevet både med og uten bindestrek når man legger til personnavn til slektskapsord. Se eksemplene nedenunder ‘aajkohke-Læjsa’ eller om man skal skrive ‘aajkohke Læjsa’ ‘vïelle-Tåamma’ eler skal det skrives ‘vïelle Tåamma’ Skriftliga källor: (Bergsland, K. & Mattson Magga, L.
När det gelder naturlige tall er normen klar nård et gjelder både tall og skrift. Norms skriver akte, göökte, golme osv.
Ordningstalen har en del variation, men att skriva dem är inte heller några problem. +Voestes, mubpie, gåalmede osv.
Men når man ikke vil skriv eut hele tallet er ikke normen like kalr lenger.F,eks gåalmede kan skrives
3de
3:de
3’de
3-de
er alle mulige måter å skrive gåalmede på.
For voestes blir de möjliga förkortningarna annerledes:
1es
1:es
1’es
1-es
For mubpie blir det slik
2ie
2:ie
2’ie
2-ie
Når vi kommer til større tall, baserer man seg på det siste sifferet, som gjør at det blir det samme systemet t.ex.
13:de
93:de
103:de
Ella Holm Bull´s strategi velger bare å skrive ut sifferet og punkt ved ordenstallet med siffer. resultatet av denne strategien er
+voestes - 1.
+mubpie - 2.
+gåalmede - 3.
Det finnes mange mulige måter å skrive dette på.
Å bruke den strategi som Ella Holm Bull bruker har fordelen at man ikke behøvr å ta hensyn om ordet slutter på -ie, -es eller -de.
+ack. 3.-m
+gen. 3.-n
+ill. 3.+ine.
3.-nie
+ela. 3.-stie
+2: +ine. 2.-ne
+ +2: +ine.
1.-es (Ingen kongruens när det gäller voestes, voestes bielesne)
Exempel finns hos Ella Holm Bulle. V.g. låhkadinie bielesne, luhkie-voestes bielesne, göökte-luhkie gaatsadinie bielesne osv. De här visar ett sätt att uttrycka ordningstal i kasus som har full kongruens. Ett alternativt sätt är att inte ha någon kongruens. Det skulle då se ut så här: + +1. sijjesne +2. sijjesne +3. bielesne +4. gåetesne +5. bielesne
10,1000:ede osv. Nord- og lulesamisk har samme system som for Acronymer+kasusendelse.Se tekst om “Acronymer”.
Divvunprosjektet tilrår derfor at sørsamisk også følger samme prinsipp.
Det har etablert seg to normer hva gjelder tallord og kongruensbøyning. Anna Jacobsen skriver konsekvent;
27.-dinie bielesne og 19.-adinie bielesne (Jacobsen 1998:7), mens Ella Holm Bull skriver gåalmede sæjrosne/ klaassesne (Hom Bull 2000: ) I andre korpus er disse forskjellig brukt.
Divvun-prosjektet tilrår at SGM/SGL
I
I -e -substantiv er det iflg. ordbok Åarjelsaemien- Daaroen baakoegærja og grammatikk er det mulig å skrive både sluttvokalen -e + h, men i muntlig tale er denne -e sluttvokalen lydløs. I korpus som Divvun-gruppen har tilgang til er dette tatt i bruk i varierende grad. I noen tekster skrives da både sluttvokal -e + flertallsmerke -h er lagt til, som i disse eksemplene:
nïejte + h = nïejteh
noere + h = noereh
moere+ h= moereh
I andre tekster er sluttvokal -e har falt bort hvor flertallsmerket -h er lagt til, f.eks nedenunder:
nïejte + h = nïejth
noere + h = noerh
moere+ h= moerh
Hvordan skal vi skrive dette? Normen er ´klar´, men praksisen og uttale er uklar i frohold til den angitte normen. Skal vi behandle e-substantivene som -a, -oe, og ie-substantivene ved å bare legge til flertallsmerket til stammen som eksemplene nedenudner: aaltoe + h= aaltoeh, miesie +h =miesieh , maana + h= maanah eller skal man lage en egen regel for e-substantivene, hvor -e faller bort i andre stavelse når man legger til flertallsmerket -h, som eksempel nedenunder: nïejte +h = nïejth eller skal e-substantivene følge samme regel som a,ie,-og oe-substantivene?
Divvungruppen tilrår ??
Bruken av flertallsmarkering i determinativene ´gellie´, ´jïjnje´ og ´vaenie´ ved kongruens, sier Bergsland/Mattsson Magga dette; ´gellie´ (Bergsland/Mattsson Magga 1993:98), ´vaenie´(Bergsland/Mattsson Magga 1993:337)
Ifølge korpus av blant annet Anna Jacobsen og Ella H.Bull, samt også hørt i muntlig tale er det kongruens mellom determinativer ´gellie´,´jïjnje´og´vaenie´ når de står til substantivene. F.eks dette er noe utdrag fra tekster: jïjnje svaale vs.jïjnjh svaalh (Bergsland/Holm Bull: Lohkede saemien) gellieh jaepieh (Jacobsen: Don jih dan bïjre) vaenieh beetnegh (Holm Bull: Staaloeh vienhtieh aske lea dålle)
Entall/-flertallsmarkering og kongruens i post og preposisjoner er ikke Bergsland/Mattsson Magga klar på. Korpus sier at det er kongruens mellom post/-preposisjoner og de substantivene de står til, f.eks
Vaeriej bijjeli haeliehtidh. Vaerien bijjelen haeliehtidh. Vaertoej bijjeli. Vaertoen bijjelen. Obs! Inte: Vaeriej bijjelen haeliehtidh.
DEt er mange skrivemåter for ett enkelt ord ofte i Åarjelsaemien-daaroen baakoegærja(Bergsland/Mattsson Magga)
Et eksempel på dette er tallet fire(4) som kan skrives; njieljie,njielje og nieljie (Bergsland/Mattson Magga 1993:210) og Bergsland skriver i Sydsamisk grammatikk at “Istedet for njieljie sies også nieljie el. njielje, nielje”(Bergsland 1994:131)
Eksempel på andre ord som har flere skrivemåter er *1) gåamalogke 2) gåamalohkoe 3) gåamalohke 4)gåamalahke 5) gåamalagka, 6) gåamaldahke = botningen, botn og botnebror (blindtarmen hos rein og andre drøvtyggere; brukt til pølseskinn) som har seks skrivemåter og*
1) gåangkelmes 2) gåangkalmasse 3) gåangkelme 4) gåangkalommes, 5) gåangkeles 6) gåangkalasse 7) gåangkele 8) gåangkelomme = strupehode;strupehodestykke (av rein,avdelt itl mat) med 8 skrivemåter.
Divvun-prosjektet tilrår at man kan redusere på antall skrivemåter.
“Verbh - ei sydsamisk verbhåndbok” (Fränden, Lundqvist, Wilson 2007) innfører begrepet kontrakte verb. Det er positivt at Verbh har sett denne problemstillinga på dagsorden.
Dette står ikke skrevet i annen lingvistisk litteratur om sørsamisk. Viss sørsamiske normeringsorgan går inn for at desse verba skal normerast som ulikestava verb, så blir dei det.
For vår del på giellatekno-prosjektet vil ei slik avgjerd innebere at normative genereringsprogram (som http://giellatekno.uit.no/cgi/p-sma.nno.html) og eit framtidig sørsamisk ordretteprogram ikkje vil innehalde det kontrakte paradigmet, men sannsynlegvis at vi vil halde på det i den deskriptive analysatoren vår (for å kunne analysere dei kontrakte formene som evt. likevel kan vere i bruk).
Fra boka Språkplanlegging -prinsipp og praksis av Lars S. Vikør ISBN: 978-82-7099-459-5. Dette er meir eit notatpunkt, til interne diskusjonar og planlegging.