Dictionary for North Sámi ⇒ Norwegian Bokmål

An electronic dictionary from North Sámi to Norwegian Bokmål

giellalt/dict-sme-nob
On this page

Redigerengiehtagirji

VIKTIG:

Skriv ned her etter kvart.

TEKNISK

Brukergrensesnitt (css)

Genering av flere ordbøker fra samme kildekode

Fra samme kildekode kan vi generere forskjellige ordbøker:

Tospråklige: Samisk-norsk (samisk-finsk) Samisk definisjonsordbok Samisk definisjonsordbok med norske (finske) oversettelser

dtd

Vi må se på dtd for

Redigering i XMLmind

(Windows)

Navigering i det treet:

Legg til dg (definisjon) og xg (eksempel)

Husk å velge pos og xml:lang

Synonymer legges til i sg, antonymer i antg

Eventuelle idiomer legges til i ig, oversettelse i it

REDAKSJONSSPRÅK

Hvor puristisk skal ordboken være? F.eks: Kan amas fungere som subjunksjon (amas eai bora), eller skal vi holde på at det er nektende supinum (amasat borrat)?

Konklusjon: Ordboken har vestlige former i definisjoner og eksempelsetninger. t.d. aktio essiv -me Lemma kan være alle dialektformer. Vi har litt konservativt språk i eksemplene

KILDER

Kan være lurt å legge til info om hvor man har funnet en oversettelse, definisjon, etc., spesielt hvis man er litt usikker. Legges til under source, f.eks. etternavn + årstall på utgivelse.

Skal dette være en regel?

LEMMA

Lemmautvalg

Gruppering? (slik at en ikke trenger logge hvert enkelt ord)

SME-> NOB viser bare den vanligste varianten (= lemma) slik som det er nå.

Konklusjon: Ulike variantformer i samme oppslag,i SME feks universitehta (subst.), universiteahtta (subst.) i samme oppslag. Legges inn som variant av lemma, med vN for å kunnne gi riktig bøyningsparadigme. v1 er default for lemma. Dvs at v1 er optional i genereringa, mens v2 osv er obligatoriske.

<lg>
  <l pos="N">universitehta</l>
  <l var="v2" pos="N">universiteahtta</l>
</lg>

“Uheldige” ord

Feil bruk av ord?

i ordbøkene oversatt som manus/manuskript, til forskjell fra giehtačála (håndskrift). Men det er mange eksempler i korpus der det er brukt med betydninga håndskrift.

giehtačálus / giehtačála

for giehtačálus

  1. definisjon av tydinga “manuskript”
  2. (no og då brukt i tydinga “handskrift” – definisjon) Geavat baicce giehtačála

Admin: Olgešspálttas gávnnat skoviid maid sáhtát čállit olggus ja deavdit giehtačállosiin dehe deavdit njuolga dihtoris . geavahit bustávaid ja geahččaladdat sániiguin , iežas giehtačállosiin ja dihtoriin Oahppit sáhttet čállit fáttá birra juogo giehtačállosiin dahje dihtorii . Čállit iešguđetlágan teavsttaid giehtačállosiin ja dihtoriin sáhttá ávžžuhit jearahallama čađahit almmá atnit giehtačállosa veahkkin .

Non fiction: Lea muhtumin leamaš váttis dulkot giehtačállosa, ja danin eat leat nagodan bájuhit visot ollásit . čállit sániid dahje álkes teavstta govaide giehtačálusin dahje tastaturan

fiction: Mu šliettihan gieđat vuoiŋŋastedje giehtačállosa alde ja jorgaledje ain gulul dego niegus siiddu . Lea got oaidnán ahte ii lean eatni giehtačálus?

news: Giehtačálus reivves lea maid hui fiinnis . De maid garvit dan ahte namat čállojit boastut go lea váttis ipmirdit giehtačállosa, ja dat dáhpáhuvva dávja . Čáppa giehtačállosiin, fiidnámus reivebáhpiriin , son ovdanbuktá sávaldagaidis iešguđetlágan olbmuide .

Konklusjon: For å markere at et ord er “uheldig”:

Hvis man er usikker på om man skal legge til l_pref eller ikke, så kan man legge til en kommentar i xml.

oktonaseadni, muhto oktováhnen

SIKOR: oktonaseadni: 1 oktoeadni: 3 oktonasáhčči: 0 oktoáhčči: 2 oktonasváhnen: 1 oktováhnen: 35+

Konklusjon: Ja, legge til i smenob + synonym begge veier.

Det er kanskje forskjell på hvordan ordene brukes på norsk vs. finsk side.

Det kan også være forskjell på hvordan et ord faktisk brukes vs. hva Giellagáldu har normert.

Hvis den ene er tvilsom, kan man vurdere å innføre ‘bruk heller’-element, ala l_ref som gir ‘se også’.

Disse tingene bør diskuteres når det dukker opp slike ord.

Avledninger

Informasjon om avledning

Konklusjon: Vi gir informasjon om at lemma er en avledning slik i lemmagroup lg i elementet orig: borrat + suorggis -dit (med lenke)

Homonymi med forskjellige avledninger

Hvis det er homonymi mellom to forskjellige avledninger, skal det føres som to forskjellige lemmaer eller som to betydninger (mg)?

Eks. borahit (kausativ, tar objekt, betyr å gi andre mat) borahit (refleksiv, tar ikke objekt, betyr å spise på seg selv)

I andre samiske ordbøker behandles disse som to lemmaer

For begge vil opphav være borrat + suorggis -dit Hvis man på et seinere tidspunkt ønsker å gå mer informasjon, evt lenke til avledningstypen, vil det ikke være det samme for disse to, og det kan også være et argument for å føre dem som to lemmaer.

Konklusjon: ???

Språklig variasjon i lemma og betydning

Konklusjon: Vi bruker to parametre, som attributter:

Vi må bli enige om attributtene. Hvordan evt. merke synonym: áhkku - muore (dialekt, ganske ulikt)

Tallord-artikler

Ordenstall

viđat: nummir 5 muhtun ortnega mielde

Samlingstall

golmmas: golbma olbmo

nolla - bare numeral?

Er nolla/nulla bare numeral?

Lean duhtavaš go doallat nulla, čiekčan livččii sáhttán mannat goappeš guvlui.

Samme med miljárda, miljovdna, duhát osv. I BOB er f.eks. “tusen” både substantiv og kvantor.

Konklusjon: Disse numeralene kan legges inn i substantiv-fila også. De må da også legges inn i analysatoren.

Fargeord

Definisjonene trenger ikke å være så tekniske. Dette holder for ‘rødt’ f.eks.: mas lea ivdni mii sulastahttá vara; okta vuođđoivnniin

Man trenger heller ikke å skrive hva de ulike fargene symboliserer.

synonymer

Når skal man legge til synonymer? Hvor like (evt. ulike) må ordene være?

  1. nolla - nulla (ort.) –> ikke synonym

  2. buđetnjuvddus - buđetmeastu (delvis annet ord) –> bør sette inn synonym

  3. čalbmálagaid - njunnálagaid –> bør være synonym

  4. árga - árgabeaivi –> bør sette inn synonym

  5. áhkku - muore (dialekt, ganske ulikt)

Konklusjon: Reint ortografiske forskjellige ord skal ikke legges inn som synonym. Dialektalt ulike ord bør heller ikke legges inn som synonym. Man kan tenke på det slik: ville jeg brukt ord2 istedenfor ord1 for å variere språket?

Kvinnelig og mannlig

Nissonlaš og almmáilaš brukes i ordboka. Eks: nissonlaš/almmáilaš stáhtaoaivámuš

Referere til andre ord

For eksempel jamfør og til forskjell fra… på norsk,

På samisk geahča eller gč., evt. jamfør = vrd. + komitatiiva (= veardádala)

Eller legge til i l_ref?

mii earuha + LOK (til forskjell fra) ?? evt. mii fas earuha + AKK + LOK

Eks: .. mii fas earuha giehtasealggi giehtaváimmus

motsatt…f.eks. høyre/venstre - nuppegežiid?

som forledd/etterledd (mearusoassi/vuođđooassi) i ord som …

DEFINISJONER

Konklusjon: Realdefinisjon + eventuelle synonym

parentes

har bestemte roller for å framheve strukturen (f.eks. i re) kan bruke parentes i definisjoner, f.eks: (njealječiegat) breahtta dahje pláhta mii geavahuvvo lávdespeallamii

Enn så lenge de samiske definisjonene ikke vises på nettsida: Hvis et ord har flere dg-er i sme, legg også til dt (oversettelse til norsk). Dette for å unngå forvirring om hvorfor et ord er listet opp flere ganger i ordboka.

samme definisjon

f.eks.

guovttebearašásodat: viessu mas leat guokte ássanovttadaga guovttebearašviessu: viessu mas leat guokte ássanovttadaga

Skal definisjonen gjentas?

i BOB er det gjort slik: tomannshus har bare en lenke til tomannsbolig

Konklusjon: Ja, definisjonen gjentas med mindre ordet bør “frarådes” å bruke. I så fall lenker man til det andre ordet.

oaniduvvon

Er det greit å skrive “oaniduvvon” for “forkortet”:

miljovdna:

vuođđolohku 1 000 000, oaniduvvon milj.

Konklusjon: “oaniduvvon” lea ok.

Gjennomsiktighet i definisjoner

F.eks. váldorollaneavttár (fra mest til minst gjennomsiktig):

  1. olmmoš gii neaktá deháleamos rolla filmmas…

  2. olmmoš gii neaktá váldorolla filmmas…

  3. neavttár geas lea váldorolla filmmas…

Konklusjon: Sammensatte ord: man trenger ikke å definere hvert av ordene på nytt.

3 er nok best i dette tilfellet.

biegga

máttabiegga: biegga mii bossu/boahtá máddin

biegga mii boahtá máttil

máddin kan bety både sørfra og sørpå. Hvordan få frem at det er sørfra som menes?

Konklusjon: skrive “biegga mii boahtá máttil”. máttil betyr “fra sør”, men ifølge Sammallahti kan det også bety “i sør”, så ikke helt entydig der…

EKSEMPELSETNINGER

Formelt

Konklusjon:

Språkleg

Konklusjon:

Videre bør alle ord som er brukt i eksempelsetninger (og definisjoner) være med i ordboka. Legg derfor til ord hvis du ser det mangler.

FLERE BETYDNINGER (mg)

I hvilken rekkefølge skal ulike betydninger være?

Konklusjon: Etter semantikk, grunnbetydninga først, med mindre den er misvisende for brukeren

reŋgot

reŋgot: bargat reaŋgan // (trans.) bargat reaŋgan, omd: reŋgot badjeolbmuid

skal det være to mg’er?

Konklusjon: Ja, to mg’er. Spørsmålet er i hvilken rekkefølge mg’ene skal være. Den trans. betydninga er helt klart mest frekvent i SIKOR. Men hvis man følger “enkelhets” prinsipp, så intrans. først, så trans. Slik er det også gjort i Konrad Nielsen. Så grunnregelen blir at man har den intransitive betydninga som mg1, med mindre man har noen gode grunner til å ikke gjøre det slik.

sammensetninger:

Konklusjon: (hvis produktivt): brukt som forledd…, pluss eks geavahuvvo goallossániid mearusin ….

noaord, tabuord:

áddjá: guovža (buddosnamma - tabuord)

Konklusjon: áddjá: guovža som egen

OVERSETTINGER

Hvor idiomatiske skal oversettelsene være?

Son guovlala giikkáriin oidnojit go lottit. Hvordan oversette?

Duorastaga dievai kulturviessu maŋimuš stullui.

Konklusjon:

IDIOMATISKE UTTRYKK OG ORDTAK

Ord og uttrykk som har idiomatiske versjoner på begge steder

Ordtak og idiomatisk uttryk bør stå på begge språk med den idiomatiske versjonen, td. grav (subst.) = (subst.) hávdi

(i bibeloversetting, egentlig grop) (subst.) roggi Konklusjon: Her er det problemer med md-formatteringa: Dat gii goaivu rokki, gahččá ieš dasa. definišuvdna... <td>Den som graver en grav, faller selv i den.</td>

Ord og uttrykk som bare finnes i et språk

OBS: Dette må vi beskrive…

SLEKTSKAPSTERMER

vilbealle, oambealle: vuosttaš, nubbi, goalmmát

hvor skal disse forklaringene legges?

ig? xg?

sivjjot (svigerinne): eamida oabbá (= konas søster) (jus lea dievdu) vielja eamit (= (og hvis man er mann) brorens kone)

likekjønnet ekteskap

Naba oappá eamit? mo dalle? (= hva med søsters kone? bruker man samme ord da?)

Konklusjon: må spørre noen som vet

máhka, spile….

Kjønnsspesifikke eller -uspesifikke termer

Konklusjon: váhnen og eallinguoibmi

tilkommende/sássa

mo dadjat sámegillii?

vivvasássa: tilkommende svigersønn

boahttevaš?? Se i korpus

olmmoš gii goas nu šaddá olbmo vivva? … geas lea áigumuš šaddat… olmmoš gii vurdojuvvo/áigu/galgá šaddat olbmo vivvan

Konklusjon: olmmoš gii áigu šaddat olbmo vivvan

oabbá mg2

oabbá lea definerejuvvon ná dál: mg1: nieida dahje nisu geas lea seamma áhčči dahje eadni go nuppi olbmos

Muhto das lea goit nubbi mearkkašupmi:

Min eamiálbmot oappát ja vielljat eará guovlluin máilmmis eai leat buohkat seamma dilis .

min iežamet girjjálašvuođa oappáin ja vieljain …

BOB: kvinne sett i forhold til den eller dem hun har religiøst fellesskap med

NAOB: kvinne (sett i forhold til andre kvinner)

BOB (“bror”): særlig i flertall: mann eller folk i forhold til person(er) av andre nasjoner eller til person(er) med felles interesser;

Konklusjon: skrive noe a la BOBs bror mg2.

oabbá mg2: nissonolbmot daid ektui geain lea seamma/oktasaš beroštumit dahje …

DIVERSE NOTATER, bør redigeres eller fjernes

čoahkkelohku def

čoahkkelohku: lohku/lohkosátni/sátni mii muitala galli olbmos lea sáhka

Oahpa: Čoahkkelogut leat substantiivvat

ortnetlohku def

ortnetlohku: lohku(sátni) mii čujuha sadjái muhtin ortnegis

BOB: tall som angir plass i en rekke; rekketall; til forskjell fra grunntall (3)

kvartála

Ikke helt fornøyd med definisjonen i mg2.

kvartála mg1: áigodat mii bistá golbma mánu

kvartála mg2: viessojoavku (gávpogis) man njeallje gáhta birastahttet

Iežas dat ferte gámadit.

mo jorgalit dárogillii?

Mearkkašupmi: Olmmoš ferte ieš birget iige galgga vuordit ahte earát veahkehit.

Det er forskjell på om man er i smenob eller nobsme:

i smenob: bare oversette/forklare idiomet til norsk i nobsme: da kan man lete etter parallellen/ekvivalenten

Referere til et annet ord i definisjon, og dermed ikke gjenta definisjonen

F.eks. bivttastit mg2:

gárvodit

Konklusjon: Skrive definisjonen også …, og eventuelt legge til synonym.

coggat biktasiid iežas dahje nuppi ala

Samme med: submet: adderet

bihkkadit

Legge til mg2?

svartmale?

KN: sverte, utmale verre enn fortjent; smøre tykt på, overdrive, lyve

Fant ett eksempel på dette i SIKOR:

muhto sátnejođiheaddji Sæther ii hálit bihkkadit gieldda dili dan_dihtii.

Konklusjon: Legge ordet i en liste, så kan man spørre flere om ordet brukes slik.

Et annet spm er om man skal legge til eksempler, ord som ofte brukes med verbet:

vuoidat bihkain (omd. fátnasa ja sabehiid)

perspektiv i def

F.eks.:

boadnji: náitalan dievdu / almmáilaš náittosguoibmi

viđadas

Hvordan definere femtedel, fjerdedel osv.?

BOB: hver av fem like deler

NOB: kvar av dei fem jamstore delane som noko kan delast i

NAOB: hver av fem like deler som en helhet kan deles i ; femdel

DK: hver af fem lige store dele som en helhed kan deles op i fx tre femtedele = 3/5

SE: en del av (något som tänks uppdelat i) fem lika stora delar betraktad i relation till helheten

viđadas: juohke dain viđa seamma/ovtta stuoru/stuorra osiin masa/maidda (muhtin) ollisvuohta sáhttá juohkit/juohkásit

metaforisk, abstrakt betydning

På norsk ofte “i overført betydning”.

Hvordan markere det? Formulering… Skal det være i re?

Forslag:

sirdojuvvon mearkkašupmi/mearkkašumis

abstrávtalaččat

figuratiivvalaččat

F.eks. njealječiegat:

  1. mas leat njeallje čiega ja njeallje siiddu

  2. eahpenjuovžil

Først konkret betydning, så den abstrakte.

Konklusjon: Vanskelig å vurdere hvordan man skal begrense når det skal markeres og når ikke. Når det gjelder formulering, ikke bestemt enda. Risten legger til kommentar (“overført”) i XMLmind på de ordene der det er aktuelt å markere overført betydning. Da kan man enkelt finne de ordene i ettertid hvis man har lyst til å legge inn markering på dem.

skuvla

I hvilken rekkefølge bør definisjonene være? Synes det er vanskelig å vurdere hvilken som er “grunnbetydninga”.

nuoraidskuvla:

  1. gávccát gitta logát ceahki vuođđoskuvllas
  2. nuoraidskuvlla visti

idiomer, faste uttrykk

Når skal det under idiomer og når bare under eksempel?

EKS….

antonymer

Hvordan begrense

Skal alle varianter legges til i ordboka?

For eksempel:

gáfegohppu
gáffegohppu
káffegohppu
gáffekohppa
káffekohppa osv.

Her er det også et poeng at f.eks. káffegohppu blander to dialekter, káffe og gohppu. Bør det “frarådes” eller gi error i analysatoren?

et annet eksempel: iđitgáffe iđitgáfe iđitkáffe iđitkáfe

Konklusjon: det bør være mulig å søke på alle lemmaene. Spørsmålet er hvordan det skal gjøres.

Gjøre det som i BOB? Der får man alle variantene opp når man søker på et ord. Men variantene er i samme artikkel. Se f.eks. høytlønnet.

ođđa noda lset = lemma set. Jos lset de čajet dan, muđui čájet l.

l_ref “se”:

ordbokene:

kvensk ordbok:

mihttoovttadagat

Hva er forskjellen mellom grunnenhet og målenhet? Hvordan få frem den forskjellen?

vuođđoovttadat (grunnenhet): definerejuvvon ovttadat mii geavahuvvo vuođđun man nu mihtideapmái, omd. mehter guhkkodaga mihtideapmái, sekunda áiggi mihtideapmái

dk: (FYSIK) enhed for måling som alle andre enheder i et bestemt målesystem bygger på fx meter, kilogram eller sekund

mihttoovttadat mii lea

mihttoovttadat (målenhet):

definerejuvvon ovttadat mii geavahuvvo vuođđun man nu mihtideapmái, omd. mehter guhkkodaga mihtideapmái, sekunda áiggi mihtideapmái

lossodatovttadat (lengdeenhet): mihttoovttadat mii geavahuvvo mihttidit lossodaga

ovtteš, guvtteš, golmmeš jna.

Mo daid defineret?

BOB: noen som har (start)nummer fem NAOB: størrelse med tallverdi 5 ; sifferet 5 DK: person, genstand el.lign. der har nr. 5 i et bestemt system fx en buslinje SE: siffran 5

birra(n)beaivi

Finnes som substantiv i ordboka. Lurer på om det også er et adjektiv/adverb? Noe av bruken kan tyde på det:

[…] ja ii guhtege ásahus sáhte fállat sámegielat bálvalusa birranbeaivvi .

[…] lea dál áidna birrabeaivve dikšofálaldat sámemánáide Norggas .

Ođđa muitosadji galgá leat olámuttos birranbeaivvi

Konklusjon: vente litt med å eventuelt legge til som adj/adv i ordboka, ettersom det ikke er så mange eksempler på det. Sjekk igjen når vi får nytt korpus. Det finnes heller ikke i andre ordbøker. Kan legges til “ventelista”.

Flere forklaringer i én definisjon

F.eks. miljárda:

vuođđolohku 1 000 000 000, duhát miljovnna, oaniduvvon mrd.

Og i så fall, hvilket skilletegn skal man ha mellom definisjonene? Semikolon?

Konklusjon: semikolon er greit.

“oaniduvvon mrd.” er en tilleggsopplysning. Et eget element eller attributt for å legge inn forkortelser?

adjektiver definisjoner formulering

Ser at jeg har skrevet noen av definisjonene med “mii” eller “gii”, f.eks.:

mii lea guhkit go govdat

Men bør vel kanskje heller være

lea guhkit go govdat

?

Men hva med et ord som alitčalmmat:

geas leat alit čalmmit

Bør det skrives

leat alit čalmmit

?

Konklusjon: greit å bruke mii/gii i definisjoner.

Hadde også vært interessant å ta dette opp med Klara Sjo. Se f.eks. frekk, vennlig… i BOB.

gii/guhte

olmmoš gii…/olmmoš guhte…

avledninger

Må diskuteres.

F.eks. hvordan få frem forskjellen mellom arvigoahtit, arvát, arvváskit…

  1. Hvordan få frem forskjellene i betydning

  2. Morfologien

  3. Referering til andre ord. Hvis man søker på “arvit” skal man da få opp “arvát”? Alle arvit-ordene?

arvát er ikke helt det samme som arvigoahtit. Mulig definisjon:

arvát: álgá arvit, dihto dáhpáhusa birra arvigoahtit: arvi álgá dahje arvvit álget

Bør ha eget dokument for avledninger.

definisjoner formulering

álgogeassi: geasi álgooassi

čuohtenáre

čuohtenáre - virker som det er brukt både om “ca. 100” og “hundrevis”, men “ca. 100” ser ut til å være den primære bruken. Bør begge betydningene legges til i ordboka?

Noen eksempler fra korpus:

Jiehkit, uđđasat ja eará geologalaš proseassat leat čuohtenáre duháhiid jagiid mielde hábmen eanadaga.

Ealli guollebivdohápman čuohtenáre jagiid

Biedjovákkeguovllus ledje gottit duháhiid jagiid ja (lojes) bohccot fas leat leamašan čuohtenáre jagiid.

Eará videoid, maid Evelina láve juohkit, leat sullii čuohtenáre olbmo geahččan

Vuosttaš logenáre jagiid geavahedje dáid dietnasiid eanaš dađistaga jahkásaš

Konklusjon: Legg først og fremst inn betydninga som er dokumentert i andre ordbøker. Hvis den andre bruken er omfattende så kan man vurdere å legge det inn med re: (i nyere betydning).

parenteser

Hvilke regler skal vi ha for parentes i eksempelsetninger? Bør det unngås?

Ášši lea čielggas, vrd. (veardit) sámedikki dieđáhusain. –> nei. Det ville ikke vært naturlig å ha veardit i parentes etter forkortelsen i en “vanlig” setning.

Alimusriekti juohkásii eanetlohkun ja unnitlohkun (9–6). –> ok. Her er bruken naturlig.

Dan gal lean vajálduhttán. Det har jeg (virkelig) glemt.

Konklusjon: Fjerne parentesene.

Last updated: Edit on GitHub

Sitemap