Redigerengiehtagirji

VIKTIG:

Perfectionism is a killer, godt nok er godt nok.
Noen ganger gjør man suboptimale valg, det må man leve med. (Se punkt 1)
Feir milepæler: antall ord, ferdige bokstaver, publiseringer etc.

Skriv ned her etter kvart.

TEKNISK

Brukergrensesnitt (css)

Nummerer mg-ar, ikkje berre kulepunkt
Luft mellom mg-ane
Problem: nobsme “gi”
det går ikkje fram at det er mange mg-ar

Genering av flere ordbøker fra samme kildekode

Fra samme kildekode kan vi generere forskjellige ordbøker:

Tospråklige: Samisk-norsk (samisk-finsk) Samisk definisjonsordbok Samisk definisjonsordbok med norske (finske) oversettelser

Redigering i XMLmind

(Windows)

Navigering i det treet:

ctrl+↑ og ctrl+↓
ctrl+J (etter)
ctrl+H (før)

Legg til dg (definisjon) og xg (eksempel)

Husk å velge pos og xml:lang

Synonymer legges til i sg, antonymer i antg

REDAKSJONSSPRÅK

Hvor puristisk skal ordboken være? F.eks: Kan amas fungere som subjunksjon (amas eai bora), eller skal vi holde på at det er nektende supinum (amasat borrat)?

Konklusjon: Ordboken har vestlige former i definisjoner og eksempelsetninger. t.d. aktio essiv -me Lemma kan være alle dialektformer. Vi har litt konservativt språk i eksemplene

KILDER

Kan være lurt å legge til info om hvor man har funnet en oversettelse, definisjon, etc, spesielt hvis man er litt usikker. Legges til under source, f.eks. etternavn + årstall på utgivelse.

LEMMA

Lemmautvalg

Gruppering? (slik at en ikke trenger logge hvert enkelt ord)

SME-> NOB viser bare den vanligste varianten (= lemma) slik som det er nå.

Konklusjon: Ulike variantformer i samme oppslag,i SME feks universitehta (subst.), universiteahtta (subst.) i samme oppslag. Legges inn som variant av lemma, med vN for å kunnne gi riktig bøysningsparadigme. v1 er default for lemma. Dvs at v1 er optional i genereringa, mens v2 osv er obligatoriske.

<lg>
  <l pos="N">universitehta</l>
  <l var="v2" pos="N">universiteahtta</l>
</lg>

“Uheldige” ord

Feil bruk av ord?

i ordbøkene oversatt som manus/manuskript, til forskjell fra giehtačála (håndskrift). Men det er mange eksempler i korpus der det er brukt med betydninga håndskrift.

giehtačálus / giehtačála

for giehtačálus

definisjon av tydinga “manuskript”
(no og då brukt i tydinga “handskrift” – definisjon) Geavat baicce giehtačála

Admin: Olgešspálttas gávnnat skoviid maid sáhtát čállit olggus ja deavdit giehtačállosiin dehe deavdit njuolga dihtoris . geavahit bustávaid ja geahččaladdat sániiguin , iežas giehtačállosiin ja dihtoriin Oahppit sáhttet čállit fáttá birra juogo giehtačállosiin dahje dihtorii . Čállit iešguđetlágan teavsttaid giehtačállosiin ja dihtoriin sáhttá ávžžuhit jearahallama čađahit almmá atnit giehtačállosa veahkkin .

Non fiction: Lea muhtumin leamaš váttis dulkot giehtačállosa, ja danin eat leat nagodan bájuhit visot ollásit . čállit sániid dahje álkes teavstta govaide giehtačálusin dahje tastaturan

fiction: Mu šliettihan gieđat vuoiŋŋastedje giehtačállosa alde ja jorgaledje ain gulul dego niegus siiddu . Lea got oaidnán ahte ii lean eatni giehtačálus?

news: Giehtačálus reivves lea maid hui fiinnis . De maid garvit dan ahte namat čállojit boastut go lea váttis ipmirdit giehtačállosa, ja dat dáhpáhuvva dávja . Čáppa giehtačállosiin, fiidnámus reivebáhpiriin , son ovdanbuktá sávaldagaidis iešguđetlágan olbmuide .

Konklusjon: For å markere at et ord er “uheldig”:

element l_pref (lemma_preferred) som dukker opp i grensesnittet om ‘geavat baicce’ (= bruk heller)

Avledninger

Informasjon om avledning

Konklusjon: Vi gir informasjon om at lemma er en avledning slik i lemmagroup lg i elementet orig: borrat + suorggis -dit (med lenke)

Homonymi med forskjellige avledninger

Hvis det er homonymi mellom to forskjellige avledninger, skal det føres som to forskjellige lemmaer eller som to betydninger (mg)?

Eks. borahit (kausativ, tar objekt, betyr å gi andre mat) borahit (refleksiv, tar ikke objekt, betyr å spise på seg selv)

I andre samiske ordbøker behandles disse som to lemmaer

For begge vil opphav være borrat + suorggis -dit Hvis man på et seinere tidspunkt ønsker å gå mer informasjon, evt lenke til avledningstypen, vil det ikke være det samme for disse to, og det kan også være et argument for å føre dem som to lemmaer.

Konklusjon: ???

Språklig variasjon i lemma og betydning

Konklusjon: Vi bruker to parametre, som attributter:

Dialektvariasjon (østlig, vestlig, tornesamisk, sjøsamisk)
Variasjon mellom ulike administrative organisasjoner (land Norge, Sverige, Finland)

Vi må bli enige om attributtene

Tallord-artikler

čieža = vuođđolohku 7; sju
Diibmu lea čieža. = Klokka er sju.
osb.
Eksempel med alder, klokke og liknende

Fargeord

Definisjonene trenger ikke å være så tekniske. Dette holder for rødt f.eks.: mas lea ivdni mii sulastahttá vara; okta vuođđoivnniin

Trenger heller ikke å skrive hva de ulike fargene symboliserer.

Kvinnelig og mannlig

Nissonlaš og almmáilaš brukes i ordboka. Eks: nissonlaš/almmáilaš stáhtaoaivámuš

Referere til andre ord

For eksempel jamfør og til forskjell fra… på norsk,

På samisk geahča eller gč., evt.jamfør = vrd. + komitatiiva (= veardádala)

Eller legge til i l_ref?

mii earuha + LOK (til forskjell fra) ?? evt. mii fas earuha + AKK + LOK

Eks: .. mii fas earuha giehtasealggi giehtaváimmus

motsatt…f.eks. høyre/venstre - nuppegežiid?

som forledd/etterledd (mearusoassi/vuođđooassi) i ord som …

DEFINISJONER

Konklusjon: Realdefinisjon + eventuelle synonym

Unngå 2.person i definisjonene
Unngå skråstrek

parentes

har bestemte roller for å framheve strukturen (f.eks. i re) kan bruke parentes i definisjoner, f.eks: (njealječiegat) breahtta dahje pláhta mii geavahuvvo lávdespeallamii

juhkaluvvat:

leahkit alkohola váikkuhusa vuolde? (påvirket?) Konklusjon: bra

EKSEMPELSETNINGER

Formelt

Konklusjon:

Fullstendige setninger starter med stor bokstav, avsluttes med tegnsetting (punktum, spørretegn)
Ufullstendige setninger med liten bokstav, uten tegnsetting
unngå parentes i eksempelsetninger
Eksempelsetningene bør være selvstendige setninger, ikke peke til noe utenfor setningen. F.eks.: De álggii nieida vuoiddadit. => Nieida álggii vuoiddadit.

Språkleg

Konklusjon:

Gjerne autentiske, men de bør kuttes ned, fjerne ‘støy’ i setninga
Første eksempelsetning bør være typisk bruk av ordet
Vis reksjon, bruk substantiv for å vise kasusbruk
Bruk generiske substantiv (gutten, dama…) og pronomen, ikkje eigennamn
Bør være nøytrale: Unngå stedsnavn, religion, visse grupper - stigmatisering, stereotyper, etc
for man/en: bruk f.eks. olmmoš, dievdoolmmoš, nissonolmmoš

FLERE BETYDNINGER (mg)

I hvilken rekkefølge skal ulike betydninger være?

Konklusjon: Etter semantikk, grunnbetydninga først, med mindre den er misvisende for brukeren

sammensetninger:

áddjá, eadni, jna.
eadni: eatnibellodat, eatniorganisašuvdna,

Konklusjon: (hvis produktivt): brukt som forledd…, pluss eks geavahuvvo goallossániid mearusin ….

noaord, tabuord:

áddjá: guovža (buddosnamma - tabuord)

Konklusjon: áddjá: guovža som egen

OVERSETTINGER

Hvor idiomatiske skal oversettelsene være?

Son guovlala giikkáriin oidnojit go lottit. Hvordan oversette?

Hun ser i kikkerten om det er fugler å se. - idiomatisk oversettelse
Hun ser i kikkerten om fuglene er synlige - nær samiske setning
Hun ser i kikkerten om fuglene vises. - nær samiske setning

Duorastaga dievai kulturviessu maŋimuš stullui.

På torsdag var det ikke et ledig sete i kulturhuset.
På torsdag fyltes kulturhuset til siste sete.

Konklusjon:

I samisk-norsk ordbok bør nob-oversettelsen være nært den samiske setninga, men likevel fungere på norsk.
Vi bør ha noen til å korrekturlese den norske oversettelsen.

IDIOMATISKE UTTRYKK OG ORDTAK

Ord og uttrykk som har idiomatiske versjoner på begge steder

Ordtak og idiomatisk uttryk bør stå på begge språk med den idiomatiske versjonen, td. grav (subst.) = (subst.) hávdi

(i bibeloversetting, egentlig grop) (subst.) roggi Konklusjon: Her er det problemer med md-formatteringa: Dat gii goaivu rokki, gahččá ieš dasa. definišuvdna... <td>Den som graver en grav, faller selv i den.</td>

Ord og uttrykk som bare finnes i et språk

OBS: Dette må vi beskrive…

SLEKTSKAPSTERMER

vilbealle, oambealle: vuosttaš, nubbi, goalmmát

hvor skal disse forklaringene legges?

ig? xg?

sivjjot (svigerinne): eamida oabbá (= konas søster) (jus lea dievdu) vielja eamit (= (og hvis man er mann) brorens kone)

likekjønnet ekteskap

Naba oappá eamit? mo dalle? (= hva med søsters kone? bruker man samme ord da?)

Konklusjon: må spørre noen som vet

máhka, spile….

Kjønnsspesifikke eller -uspesifikke termer

eatni dahje áhči - váhnema?
eamida dahje isida - beallelačča/náittosguoimmi/eallinguoimmi?

Konklusjon: váhnen og eallinguoibmi

DIVERSE NOTATER, bør redigeres eller fjernes

Ášši lea čielggas, vrd. (veardit) sámedikki dieđáhusain.</x> Alimusriekti juohkásii eanetlohkun ja unnitlohkun (9–6).</x>

Dan gal lean vajálduhttán. Det har jeg (virkelig) glemt.

čuohtenáre - virker som det er brukt både om “ca 100” og “hundrevis”, men ca. 100 ser ut til å være den primære bruken

Jiehkit, uđđasat ja eará geologalaš proseassat leat čuohtenáre duháhiid jagiid mielde hábmen eanadaga. Ealli guollebivdohápman čuohtenáre jagiid Biedjovákkeguovllus ledje gottit duháhiid jagiid ja (lojes) bohccot fas leat leamašan čuohtenáre jagiid. Eará videoid, maid Evelina láve juohkit, leat sullii čuohtenáre olbmo geahččan, Vuosttaš logenáre jagiid geavahedje dáid dietnasiid eanaš dađistaga jahkásaš